Det er noen ganger bare tilfeldigheter i livet som er avgjørende for hvordan valg man tar. Denne setningen passer som innledning på denne artikkelen om en Rolls Royce jeg ved flere anledninger har sett og vært nysgjerrig på. Bilen har stått parkert utenfor et vakkert hus i Bodø området, og hver gang jeg har kjørt forbi har jeg kjent en lyst til å stoppe, oppsøke huset og slå av en prat. Sist uke skjedde akkurat det.

Det var med litt usikre steg jeg vandret opp innkjørselen for der å treffe eieren av både huset og bilen. Jeg førte fram mitt budskap og uttalte min begeistring for denne vakre bilen som jeg ved flere anledninger hadde beundret.

Eieren tok seg tid og begynte straks og fortelle bilens historie. “Det er en Rolls Royce Silver Shadow fra 1976″. Jeg forsøkte å tenke en tanke om at den var bare tre år eldre enn min egen Porsche, og lengre kom jeg ikke før han fortsatte. “Vi måtte lete lenge før vi fant en Rolls etter de ønsker vi hadde. Den skulle være hel, ha rattet på venstre side, korrekte fargekombinasjoner, lyst interiør og helst ferdet sine kilometer i et tørr del av verden. Man kan si at det var ikke en hel bukett av biler å velge mellom. Vi kom over en kar på Sortland som i 2011 skulle importere en bil fra California, USA. Da var det videre hendelsesforløpet enkelt. Bilen kom til Norge og vi var eiere av en tilsynelatende flott Rolls. Solen hadde påført bilens lakk behov for enkel TLC (tender loving care). Det ble påkostet litt lakkarbeid og bilen var utvendig i mint condition. Det ble mange nydelige turer i fordums engels overklasseluksus. Jeg husker en langtur vi hadde ned til Trollhättan hvor jeg gjennomførte en storservice og hvor verksmesteren kom med kraftige anbefalinger om å bytte dekk. Man respekterer jo fagfolk med stor karisma og utstråling slik denne mannen eide. Men du verden for en forskjell. Nå ble det engelsk overklasse luksus i absolutt øvre segment. Bilen på to tonn beveget seg som en katt i svinger, ujevnt underlag eller rette strekninger. Det var som om en magisk trylleformel hadde gjort seg gjeldende. Gleden ble løftet til nye høyder og Sveriges innlandsvei ble valgt som reiserute hjemover.”

Samtalen varte i videre 45 minutter og jeg fikk en god innføring i hva det vil si og eie en Rolls Royce. Det var en vakker historie og jeg kjente dette lengtende suget etter en engelsk bil ble på nytt gjort gjeldende. Bilen var overraskende rett i linjene, døråpningene så ut til å være lik på alle dører, krom i meget god forfatning. Der var litt antydning til lakkslipp rundt vinduet som en gang tidligere var reparert samt langs listen til sideruten på passasjer og førere.
Bagasjerommet ble åpnet og jeg tenkte straks, gode gud, fra min tid som motorsykkelist kunne jeg enkelt fått inn alle tre koffertene, tankvesken, telt og hele motorsykkelen. Det var et enormt hull. Om man ønsker seg en slik bil er det bare å vise den bedre halvdel de muligheten som finnes inni der. Og har man ikke en bedre halvdel bør man absolutt investere i en slik bil .-)

Jeg gledet meg til å sette meg inn og førte spørsmålet fram. Her ble jeg møtt med den største imøtekommenhet. Det var en ubeskrivelig følelse. Det var som om setet favnet om meg og gjorde meg vektløs, det kjentes som om setet presset mot kroppen absolutt like meget i alle punkter. En fantastisk følelse. Jeg ble sittende og kjenne litt på det magiske, øynene gled igjen og jeg kom til å tenke på da jeg var barn og brukte å sitte på min eldre brors motorsykkel og leke at jeg kjørte på kjente veier. Jeg kunne virkelig klart det der jeg nå satt.

Så hørte jeg en stemme som trengte gjennom og sa «sett deg inn i baksetet, så skal du få kjenne». Jeg var rask å adlyde, og opplevelsen uteble ikke. Men det var en annen ting som fra baksetet overrasket meg. Jeg fikk da se det enorme dashbordet som viste seg med sin luksus.

«Vi må jo starte opp bilen, ………» jeg ble på nytt vekket fra mine drømmer og innså at det var på tide å befinne seg i den virkelige verden. Jeg hoppet ut, eieren hoppet inn og startet motoren. Det var et massivt brøl fra en kald V8 som åpnet strupen for å få frisk luft. Deretter la den seg til ro med en jevn og stabil gange.
Historien om en femmer på høykant kunne ikke unngås, jeg la forsiktig hånden på motoren og kjente etter vibrasjoner. Det var mangelfullt.

Slik ble vi stående og avslutte alle interessante temaer. Så mens vi er i den gode samtalen sier Jan Peter plutselig «Vet du noen som ønsker å kjøpe en slik bil? Vi bruker den egentlig ikke så mye lengre og det hadde kanskje vært fint om den kunne kommet ut i trafikkbildet igjen.
Hva kan en slik bil komme til å koste spør jeg forsiktig?
Jeg har ikke tenkt på det, men du kan jo se om det er noen i klubben din som er interessert, så kunne man kanskje få til en handel?

Jeg tenker at det hadde vært utrolig morsomt om denne bilen kunne rullet rundt i gatene i Rognan, Fauske eller Bodø, enten som fast inventar eller på besøk fra omliggende steder. Jeg skal skrive litt om den på vår hjemmeside, slik vil i alle fall våre medlemmer forstå at det her er en mulighet til å skaffe seg en virkelig flott engelsk luksusbil. Så kan de ta kontakt med deg på mail eller telefon?

Jan Petter Krogh
Tlf:          90593789
E-post   janokrogh@hotmail.com

Den er grei og besøket avsluttes med at rumlingen fra V8 avtar idet motoren blir skrudd av. Å falle inn i en lav Porsche 928 fra 1979 var en kontrast så enorm at jeg ble sittende et kort øyeblikk og tenke. Hadde man bare hatt en større garasje…….

Bjarne Samuelsen