Kjell Ivar Helgesen har skrevet et innlegg til hjemmesiden om sin 1928 A-Ford Phaeton:

Eller et håpløst rustvrak? Det avhenger av øyet som ser. Jeg er bestemt på det første, edel årgang. Kjøpte bilen hos en kjenning på Sørlandet for to år siden. Han har lang erfaring med A-Ford, så jeg stolte på hans vurdering av bilens tilstand. Dette er en 1928 Ford A-modell Phaeton (åpen firedørs bil) som ble losset i Norge i august 1928. Med samme båt kom maken bil med motor/chassisnr etter denne. Eller før denne, var det kanskje. Bilene rullet altså av samlebåndet etter hverandre. Gjett hvem som har den andre? Jo, han som solgte denne til meg.

Bilen har hatt mange eiere og har gått i Vestfold. Registreringsnr G-928. Vestfold fylke hadde G som registreringsbokstav fram til 1929, da den ble endret til Z. Bokstavene G og C var vel lett å forveksle.
Forden ser temmelig rufsete ut, særlig sammenlignet med F5 Freedom Fighter i bakgrunnen. Men med erfaring fra mer håpløse prosjekter er jeg nå i gang med «frame off» restaurering.

Før restaureringsjobben startet måtte jeg kjøre litt. Bilen er jo registrert. 3,3 ltr rekkemotor med sideventiler, digert svinghjul og flerplateclutch brummer jevnt med den typiske A-Ford lyden. Bremsene er en annen historie, så kjøringen forgikk på privat område…

Demonterte alt som var skrudd på; skjermer, panser, radiatorkappe osv. Med rustløser og tålmodighet kom nesten alle skruer hele av. De er nå godt merket, og skal tilbake der de var. Kanskje til neste år, eller året etter. Vi får se.

Godt hjulpet av gode kompiser med sans for faget løftet vi karosseriet av ramma, og hele stasen ble kjørt til et egnet sted for sandblåsing. Det tok sin tid, og jeg tømte lagret for sand hos Jula! Etter sandblåsing kommer sannheten for en dag. For noen tiår siden har noe lappet sammen rustskadene med popnagler og pakket det hele inn i sparkel.

Alt det skal vekk. Nå er det klart til grunning, og så kan det møysommelige arbeidet med hammer og dolly og sveiseapparat ta til. Heldigvis kan man få kjøpt «patch panels» – innsveisingstykker – til de vanligste ruststedene. Men noe må nok lages lokalt. Men det er jo det som er moroa; ta en utfordring, jobbe med saken og til slutt få det til. Heldigvis er dører og de vanskeligste delene ok.
På bildet har klubbens formann tatt plass i førersetet. Hvor ellers?